Ny uke, nye muligheter

Mye som skjer og mye å gjør, og det er nå aldeles godt. Uken som har gått siden forrige post har delvis vært fylt med arbeid og hverdag, og delvis med andre interessante ting. På jobben har mye av min tid gått med på forberedelser til innsamling av data om kulturlandskapet, og driftsmetoder før og nå med mer. Så hører det også til å lese i bøker om Røst, hvordan har landskapet vært før og hvordan levde folk? Hvordan har ting endret seg, og hva gjør det med landskapet, forholdene for bøndene og sauen, og hva skjer med biologisk mangfold?

Siden prosjektet er svært omfattende, så kan også oppgavene variere fra dag til dag, og dagene blir ikke alltid sånn som jeg hadde planlagt. Men så lærer jeg så mye under veis også! Jeg har begynt å gjøre meg kjent regelverk og planer i diverse retninger. Jeg kan for eksempel nevne tilskuddsordninger rundt transport, både generelt og til transport av fôr, veterinærordningen i kommunen og kommunens kulturverns- og naturvernsplaner som vi skal jobbe med nå fremover.

Så er nå begge artiklene som kom ut av siste ukes intervjuer ferdige, og jeg gleder meg til å se resultatene. Røstnytt har kommet ut, men er ikke tilgjenglig på nett da. Forhåpentligvis blir det som skal komme ut i Lofotposten og Bondebladet å finne på nettet dog.

På fritiden har jeg blant annet vært på alternativ aften sammen med noen svært hyggelige mennesker, vært i foreldremøte på skolen og i 50 års lag.

I kveld var jeg så ute og ruslet sammen med Rakel, og tok en del bilder i det nydelige været.

Nyt bildene!

Hull i stein. Lurer på hvordan det ble til.

Tatt igjnnom den ruinene til den gamle steinkirken og mot tårnet i kirkegården.

Min glade turkamerat Rakel.

Solnedgang igjennom steinkirken.

Spesiell arkitektur på gammelt fjøs/låve i nabolaget mitt.

Det var blekkstille i kveld, og detete kan lett bli et postkort.

Dramatisk himmel i solnedgang.

"Mediablest"

En tirsdag seint i september kan plutselig bli ganske så usedvanlig. Ikke for det, i den jobben jeg har, så er ingen to dager like. I tillegg til at været utover dagen i dag ble like nydelig som det var da jeg besøkte Røst for første gang for 5 uker siden så ble dagen ganske artig.

Jeg fikk besøk av damen som er daglig leder for Røst produkt, om også gir ut lokalavisen ”Røstnytt”. Hun skal skrive en artikkel om prosjektet (og sikkert litt om meg også, da jeg for tiden nok er kuriositet på øya) for neste nummer av bladet. Så kom journalisten for den litt mer sentrale ”Lofotposten” på besøk for intervju og noen bilder.  Begge intervjuene var som det meste ellers er på Røst, uhøytidlige og hyggelige. Det skal bli artig å se hva de skriver. Så tror jeg det er bra at røstværingene og andre folk får vite litt mer om hva som skal skje i prosjektet, og hvorfor.

Etter at jeg kom hjem fikk jeg meget hyggelig telefon fra en gammel venn jeg ikke har snakket med på mange år. Merkelig hvordan det er med sånne venner, det er akkurat som man snakket sammen siste uke.

I kveld var jeg og jenten mine i lag med bøndene vi var sammen med på samling. De hadde samlet sau i fjøs ikke så langt unna oss, fordi sauen skulle sendes av gårde til slakteri. Nå er dette bare en av mange biler som må komme ut hit i løpet av høsten, men jeg synes det var fint at vi fikk være med og følg med på hvordan ting foregår. Enda det ikke er mine dyr, så kjente jeg at det var vemodig for bøndene å se dyrene sine dra, og det varmet mitt hjerte å se hvor glade de er i sauene sine.

Så sånn kan en tirsdag også være her på Røst.

Her var det mange fine lam.

Og noen ville ha kos av Julia.

Så om bord i bilen.

Vemodig å se bilen kjøre...

Samling i Storfjellet

I går fikk jeg og ungene være med noen av bøndene ut på øya Storfjellet for å samle sauer. Vi dro ut i 9 tiden om morgenen i nydelig vær og var tilbake i 14 tiden. Det var en artig opplevelse i nydelig vær. Jeg kan trygt anbefale det til andre Røstværinger å bli med på samling! Sosialt og hyggelig, spennende og en flott naturopplevelse med hyggelige folk. Ellers får bildene snakke for seg selv. Jeg har valgt å ikke legge ut bilder der man ser ansiktene på folk, da jeg ikke har spurt om lov til å legge ut bildene på nettet.

Vedøya - Trenykken - Storfjellet



Det ble satt opp midlertidig gjerede for å styre hvor sauen kom inn.



De som ikke gikk for å hente sauen lå i skjul og ventet på at de skulle komme til bake. Så var det om å gjøre å styre sauen inn i hullet på gjerdet, der grinda var.

 

Sauen styres inn i hullet i gjerdet.



Sauen er inne i grinda.



Nett blir brukt for å stenge grinda av. Dette gjør man fordi sauene skal skilles, fordi noen skal hjem til Røstlandet og noen skal bli igjen. Da ere det om å gjøre å ha de på en håndterlig plass.

 




Nettet festes opp.



Det er godt å ta på lammene, de er jo så fine.

Så begynner man å skille sauene som skal hjem fra de som skal overvintre på Storfjellet.



"Ut til mor lille lam"



Tilbake til fjells.



I posen er det kraftfor, og sauen lokkes ut av grinda ned mot båten.

Nesten nede i båten.



Da går vi om bord.





Nesten alle på plass.





Så setter man opp gjerde i båten, og tar ned nettingen som ble brukt for å lede sauen om bord.



Da er det plass til menneskene også, og sauen er trygg tett samlet.

Se så rent vannet er rundt Storfjellet!

Så rent vann at man har nesten lyst til å bade.

På vei hjem igjen, med Storfjellet i bakgrunnen.

Takk til bøndene som tok oss med og bidro til at vi fikk en fantastisk flott dag!

Kort om uken som var.

På tide med oppdatering om livet på Røst. Grunnen til at jeg ikke har skrevet oftere er at det har vært så mye å gjøre, og det er jo godt.  

Forrige torsdagskveld hadde jeg et viktig møte med saubrukerne og hun Gudrun som driver med ærfuglrøkt. Jeg hadde gruet meg litt til møtet, da jeg ikke har møtt mer enn ett par av dem som ble innkalt og fordi jeg var litt bekymret for at de hadde på forhånd gjort seg opp en mening om hvem jeg er og hva jeg er god før.

Men møtet gikk fint, og jeg bestemte mege for å bare være meg selv, uhøytidlig og rett ut og prøve og formidle at jeg er her for dem.

Det var ganske tvunget i starten, enda jeg hadde med meg både ordfører og teknisk sjef som disse folka har kjent hele sitt liv og hjembakte småkaker.

Jeg fortalte løst og fast om prosjektet, hva jeg har gjort til nå og hva jeg planlegger frem mot jul. Så spurte jeg de litt og åpnet for diskusjoner, og var så ydmyk jeg bare kan i forhold til at jeg ikke er kunnskapsrik om landbruk, men at det jeg kan er å se ting i helhetsperspektiv, ta tak i ting og få ting gjort, og at jeg er først og fremst deres støttespiller.

Det ble ganske livlig og artig til slutt, og endte nå med at jeg inviterte meg selv og ungene med på samling av sau ut på en av øyene sammen med dem nå i helgen.

Ellers har jeg fått fisk! Fikk frossen og filetert torsk hos en som jobber på kommunehuset på onsdag. På torsdag kom så han som eier huset jeg bor i med 5 stk fisk han hadde nettopp dratt opp av havet.

Så når jeg kom hjem fra møtet på torsdagskveld var det bare å brette opp ermene og sette i gang med å filetere! Jeg har nå ikke gjort det på 15 år, og stakkars de første to fiskene som var brosme ble mer hakkemat enn filet egentlig. Jeg syntes nesten synd på stakkars fisken, dette så mer ut som misshandling av mat enn noe kulinarisk. Men det gikk fint med både torsken og seien.

Så var det å sett i gang og lage fiskekaker og fiskeburgere til fryseren, til stor glede hos store og små i mitt hus.

Jeg har ikke vært så huslig på mange år, som jeg har vært siden vi kom hit. Vi har bakt noe, nesten hver dag, og så er det selvsagt middag fra grunnen av som det pleier. Dermed har det ikke blitt mye aktiviteter utenfor huset og jobben. Det grunner seg dog også i at jeg har ikke vært helt i form, men nå er det ikke noen unnskyldning lenger.

I dag var vi ute i Storfjellet sammen med noen av bøndene for å hente sau, og det skal jeg fortelle om i morgen, og legge ut noen bilder også.

Og... månen er tilbak på plass!

Hvorfor månen blir borte

Nå har jeg gravd og søkt og lett høyt og lavt på internettet etter svar på hvorfor man ikke ser månen på Røst for tiden.
Jeg må nok skuffe de som håpet at det var en forbannelse, herrens hevn over synderne eller noe særlig mystisk. Eller, det var jo mystisk så lenge jeg ikke viste hvorfor, og jeg skal ikke skryte på meg å ha noen dybdeforståelse på Casini's lover som omfatter disse forholdene mellom solens akse og månens rotasjon. (http://en.wikipedia.org/wiki/Cassini%27s_Laws  )
Enkelt forklart har det seg slik at månens bane rundt jorden går omtrent rundt jordas ekvator. Så tilter jorden litt bort fra solen, slik at nordpolen "heller" litt bort fra solen. Dette forårsaker at det blir vinter hos oss her i nord, og sommer hos dem "down under".  Og fordi månen bare går omtrent rundt ekvator, så får vi perioder der månen ikke rekker å bli synlig over horisonten. Dette bildet skal vist nok forklare fenomenet, og er du interessert i å lese mer finnes det en fin artikkel på Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Moon



http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/43/Earth-Moon.PNG

 Så lærte vi noe nytt i dag også!

Ingen måne

Måtte bare legge ut en liten observasjon her nå.
Jeg har merket meg at det er fantastisk stjernelyst her på Røst, til tross for at det er gatebelysning og husene rundt meg der jeg bor har god utebelysning. Jeg har også sett nordlys så vidt det er. Men jeg har IKKE sett månen siden jeg kom hitt. Først tenkte jeg at den ikke var kommet opp, eller at jeg kanskje ikke har sett i riktig rettning. Men så sjekket jeg, og månen kommer ikke opp her! Så nå må jeg finne ut om den aldri kommer opp, eller om det har noe med årstider å gjøre. Jeg har aldri tenkt på det, hvilken vei rundt jorden månen reiser...  rundt midten eller rundt polene eller på skrå ?  Eller tilter månens bane kanskje og det varierer hvor den er i forhold til jordens lengde og breddegrader? Har du noen gang lurt på det?
Skal i allefall melde ifra når jeg finner svaret!

Observasjoner

Det har gått en drøy uke siden vi kom hit, og det er utrolig mange nye inntrykk. For det første så har vi funnet oss noenlunde til rett i nytt hus og det meste har kommet opp av pappeskene og det er rimelig deilig. Jeg har også kommet godt i gang på jobben, begynner å danne meg et bild av hva jobben min de kommende tre årene kommer til å gå ut på og har kalt inn til første møte med gårdsbrukerne og avtalt intervju med ”lokalavisa”.


Ellers har jeg og ungene gjort en del observasjoner og gjort oss noen meninger om ting som er annerledes enn det vi har blitt vant med andre steder. For at denne posten ikke skal bli lang som et vondt år har jeg valgt å ramse opp. Så får du bare kommentere og spørre meg om du har lyst til å vite mer om noe.

• Det er absolutt nødvendig å være:

               o Oppfinnsom

               o Nøktern

               o Tålmodig

               o Tilpassningsdyktig

               o Handy

               o Selvsikker

               o Humoristisk

               o Arbeidsom

........................  for å få det godt her.



• Barna er på alle måter friere her enn ande steder, på godt og vondt. De får også mye tidligere ta del i de voksnes verden.

• ”Alle” tror de veit hvem du er, og hva du skal lenge før du har funnet ut hvor du får kjøpt propp i badekaret.

• Det er dyrt å leve på en liten øy der en butikk er alt du har å velge i.

• Det kan komme godt med å kunne bake her.

• Her finns utrolig mange kulturminner, helt tilbake til steinaldertiden.

• Når det ikke stormer ute, hører man bølgene slå mot land når høyvannet kommer inn, alle steder jeg har vært på øya.

• Fugler leker faktisk ofte i oppdriv og i vinden.

• Enkle ting som å skaffe seg dusjhylle byr på store utfordringer.

• Folk er lette å be, når du trenger noe og mange tilbyr å stille opp om du skulle trenge det.

• Når det blåser friskt står ikke bare vimplene rett ut, de peker faktisk oppover.

Utsikten fra røykebalkongen på rådhuset

Det er mye Røst på dette bildet. Legg merke til steingjerdet, og hele stilen på hagen.
Utenfor er Værøy og båt på vei til fiske.

Denne pusen var det ikke lett å få øye på med en gang.
Bak pus er det et lite tak, som jeg har funnet ut at er brønnlokk.

Her har helgen gått i baking og husvask, litt hyller, bilder og lamper på plass og mye ro og avslapping. Her blir det lammegryte til middag, sånn for å feire arbeidsoppgavene i prosjektet og fordi det er så nydelig med gryterett i uvær.

Sånn kan været også være.....

.... og da er det godt med nydelig lammegryte i kroppen.

Den lange reisen

Jeg lovte å fortelle litt mer om reisen fra Sarpsborg til Røst, og her kommer det et kort utdrag.


Planen vår var å bruke siste uken i august på å pakke, og jeg hadde fått tilbud på flytting, hvor innboet skulle hentes 31.august og vi skulle så kjøre i samtidig med lastebilen oppover. Da det firmaet som hadde det rimeligste tilbudet på flyttingen sviktet i siste liten måtte jeg hive meg rundt og kontakte dem andre som hadde sagt de hadde muligheten. Det ble så avgjort på fredag rundt lunsjtider at vi måtte ha pakket ferdig innen kl 12 på lørdag, altså hadde vi 1 døgn på å gjøre det som etter planen skulle ta 4 dager. Jeg og ungene hev oss rundt og pakket ferdig, og guttene hos http://www.lrs-transport.no/ jobbet som helter for å hjelpe oss. Litt ble dog igjen, og det ble hentet på mandagen. Nå venter vi i spenning på våre kjære sofaer og resten av innboet.

Første natten etter at innboet ble hentet bodde vi hos gode Islandske venner som er nylig flyttet til Sarpsborg. De var nå gjestefrie uten like, og det faktum at de selv knapt har rukket å komme på plass og i tillegg har en syk liten gutt som de måtte ta på sykehuset to ganger om dagen for medisinering, fyller meg med beundring over hvor langt enkelte strekker seg for å hjelpe til.

De siste to nettene sov vi hos nære venner i Fredrikstad, som begge kommer opprinnelig fra Nord-Norge. Line og Andreas er enestående gjestfrie folk og jeg er så glad og takknemlig for at vi fikk være sammen med den siste tiden i Østfold.

Noe jeg IKKE vil savne, trafikken i Oslo

Vi kjørte fra Fredrikstad til Hamar allerede kvelden den 31.august. Meningen var å få korte etapper på veien oppover, både fordi jeg skulle være den eneste sjåføren, og for å forhindre irritasjon og overtrette barn. På Hamar ble vi godt tatt i mot av min venninne Kalla og hennes familie. Kalla’s mann Bergþór er fotograf og vi hadde avtalt at han skulle ta familiebilder av oss i samme slengen. Dette ble gjort, og jeg tror resultatet blir flott! Gleder meg i hvert fall til å få resultatene.

Flott skifersteinstak i Gudbrandsdalen

Morgenen etter kjørte vi hele Gudbrandsdalen, over Dovrefjell og til Steinkjer. Vi var utrolig heldige med været, men etappen var litt for lang. Jeg var fullstendig utmattet da vi kom på hotellet, og sov fra meg hele kvelden. Dagen etterpå var jeg blitt syk med feber og forkjølelse.

På veien over Dovrefjell

Der ingen skulle tru at nokån ville bo. Sør-Trøndelag

Tredje etappen var kort, og vi skulle til min bror Johannes som for tiden bor i Leines i Leirfjord på Helgeland. Han er her kun for å jobbe i sommer, og er snart på vei hjem til sin familie på Island igjen. Huset han bor i tilhører en gammel dame, som for tiden bor i leilighet nærmere sin datter.

Huset er dog intakt slik det var mens hun bodde der fast, og bærer svært mye preg av en forsvunnet tid. Det var artig å titte rundt i dette huset, og jeg forstår meget godt at min bror har syntes det har vært morsomt å bo der. Takk for varme mottagelser og omsorg kjære bror.

Vi reiste av gårde mot Bodø allerede kl 06:20 og fikk svært vakker reise i soloppgang og senere på dagen sol fra skyfri himmel. Vel framme i Bodø var det bare å parkere på kaia og vente på fergen.

Soloppgang mellom Nesna og Mo i Rana

Tidlig morgen på Helgeland

Porten til Nord-Norge.

På vei over Saltfjellet.

Da er vi endelig på plass i Røst! Selv om prosessen fra ide til virkelig å være har vært relativt kort, er det godt å være her nå. Jeg så stillingen som prosjektleder innen næringsutvikling i landbruk utlyst på nettet 26.juni og søkte den 28. samme måned. Intervju var den 3.august og jeg besøkte så Røst og skrev under kontrakt 14 dager senere. To uker etter det igjen hadde vi pakket ferdig og sendt innboet vårt med flyttebil og bodde noen dager hos gode venner i Østfold mens jentene mine gjorde ferdig siste dagene på skolen og jeg avsluttet arbeidsforholdet mitt hos NAV. Og jeg får ikke sagt det nok hvor fantastiske kolegaer og leder jeg hadde der! Kommer til å tenke på dere ofte, både hver gang jeg ser gavene fra dere og trolig hver gang jeg ser NAV logoen.


Vi kjørte min trofaste MMC Lancer fra Fredrikstad til Røst i utrolig vakkert vær hele veien, og fikk overnatte hos venner i Hamar, var på hotell i Steinkjer og så hos min kjære bror Johannes i Leirfjord i Helgeland siste natten. Derfra kjørte vi så til Bodø, hvor vi tok ferge til Røst.

Flere detaljer fra disse overnattingene kommer senere i bloggen, med bilder som min datter Rakel på 15 år tok på veien, så det er bare å glede seg.

Fotografen har også egen blogg: http://rakelskos.blogspot.com/  hvor hun har lagt ut noen bilder fra veien oppover.

Vi hadde fått tips fra Røst om at klassen til min yngste datter Julia også skulle være på båten da de var på vei hjem fra leirskole. De var aldeles hyggelig gjeng med unger (og lærerinne) som tok hun i mot med åpne armer. Da vi ankom Røst ble vi tatt i mot av kommunens representant med fru, som hadde med både blomst og gave. Hjemme i huset vi nå skal bo i ble vi tatt i mot av huseierne som hadde blomst og vin til oss, og både hjertelige mottagelser og klemmer. Det er ikke hver dag man blir tatt i mot på denne måten når man kommer til ny plass. Og jaggu tror jeg at flere folk hadde ønsket å bo her om de hadde vist hvordan mottagelsene er. Nå skal jeg ikke være for rask ute her med å si hvordan det faktisk er å bo her, men begynnelsen lover bare godt.

Vi brukte hele lørdagen til å pakke ut og prøve å få orden på alle tingene som ventet på oss da vi kom. Så ble vi bedt på middag hos huseierne som også hadde invitert noen venner som det var meget trivelig å treffe. Da vi kom hjem fra dem sa min sønn Benjamin på 16 år: „Mamma, dette er som å komme hjem. Alle er så utrolig hyggelig og det er ikke mye vanskelig å være sosial blant sånne mennesker.“ Og jeg er hjertens enig.

Når søndagskvelden så kom var vi nærmest ferdige med å pakke ut alt sammen, og klare for å gå på skole og jobb på mandagsmorgenen. Huseier Harald kom og hentet for oss pappeskene som vi hadde laget fjell av utenfor (ca 60 stk), og noen møbler som sto i huset og vi ikke skulle bruke. Han kom så og hentet resten i dag, mandag og han og Benjamin lempet de største tingene ut av balkongen i 2.etg ut i en hjullaster mens jeg var på jobben og jentene på skolen.

Første arbeidsdag gikk med på å begynne å sette seg inn i nye systemer så vidt, begynne å organisere arbeidet fremover og bli kjent rett og slett.

Jeg får bare si det om det er, det er en gørrtrivelig gjeng som jobber på rådhuset.