mandag 4. juni 2012

Siste bloggpost fra Røst

Når jeg flyttet til Røst i september 2010 hadde jeg planer om å skrive regelmessig i denne bloggen og legge ut bilder av det vi holdt på med. De første ukene og månedene var lovende, men så tok arbeidsmengden av og bloggen ble prioritert sist. Derfor er det veldig lenge siden siste innlegg, og det har skjedd veldig mye, både stort og smått.
Jeg besluttet i mars/april og si opp min stilling som prosjektleder, til fordel for en fast jobb som næringsrådgiver i Hattfjelldal kommune fra 1. august 2012. Ny prosjektleder Odd-Widar Jensen tar over styringen av prosjektet fra begynnelsen av august, og kanskje han blir mer aktiv blogger enn det jeg har vært.

Tiden på Røst har vært veldig lærerik, både faglig sett og personlig og det er utfordrende å bruke få ord til å beskrive den opplevelsen det har vært å bo langt ute i havgapet i nesten 2 år.
Egentlig kunne jeg tenkt meg å fortelle til lokal avisen hvordan jeg har opplevd Røst, men den er ikke oppe og går for tiden, derfor er dette nest beste alternativ etter min mening.

Det som faller meg inn først, er hvor mange fantastisk flotte mennesker det er her, hvor utrolig varmt de har tatt meg i mot, og hvor stort hjerterom de har for hverandre og oss som kommer hit en kort periode og drar igjen. Folk her er vant med at fagpersoner kommer og går, om det er prest, lensmann, lærere, fiskere eller andre. Allikevel er de klare til å ta i mot de som ønsker å delta i samfunnet, med åpne armer og hjerter, vitende at vi en dag også skal dra. Etter to år, blir jeg fortsatt positivt overrasket hver uke, noen ganger flere ganger daglig, over hvordan folk stiller opp for hverandre i gode og onde dager.

Men det har ikke vært bare lett å bo på Røst heller. Når været herjer utenfor veggene natt og dag, uke etter uke, er det jaggu ikke lett å forstå hvorfor folk velger å være her hele livet sitt. Den ene fergen vi har om dagen i vintermånedene kan bli innstilt på grunn av både vær og bølgehøyde, og da kommer det verken mat eller andre forsynninger til øya. Og når flyet også er innstilt er det bare å smøre seg med tålmodighet og håpe at været snart går over eller at de tekniske problemene lar seg løse raskt.

Avstanden til fastlandet (og monopol i fraktbransjen ut hit) gjør at det er enorme fraktkostnader på alt som kommer ut hit, og den som tror at det må være rimelig å bo midt i matfatet bør nok spørre mer rundt før de kommer til en endelig konklusjon. Jeg tviler sterkt på at folk flest hadde funnet seg i å betale 1200 kroner ekstra for å få vaskemaskin hjem, i tillegg til den vanlige by-frakten som man må betale for å få varene til kaia i nærmeste havn. Her har folk ikke noe valg heller, så det er ikke mye de kan si og gjøre med saken. De bannes litt i det stille og jobber litt hardere for å kunne betale den ekstra kostnaden. Skulle du finne på å ta med deg bilen til fastlandet, og handle der så vil det koste ca 1760 kroner tur – retur for vanlig personbil og sjåfør. Den turen tar 4-8 timer hver vei, uten gode liggeplasser, og båten ankommer Bodø klokken 3 på natta når den er i rute. Du kan derfor ikke ta deg en dagstur med båten på vinterstid, du vil alltid måtte beregne i hvert fall et fullt døgn borte. Vil du hive deg på flyet og lufte deg litt i Bodø, ja så kommer du nok ikke under 2000 -3500 kroner for den turen, og da snakker vi ikke om overnatting.

Men så kommer våren og sommeren, vinden stilner litt og naturen våkner til liv igjen. DA er det godt å være på Røst. I stillheten om kvelden kan man høre utrolig mange forskjellige fuglearter synge og skrike over alt, bølgene skvalpe mildt inn mot land og sauene brekke på sine lam. Jeg er hjertens enig med røstværingene når de sier at det er ingen plass på jorda som er som Røst om våren.

Det å leve i et lite øy-samfunn langt vekk fra resten av verden kan nok ikke beskrives i få ord, og trolig vil jeg trenge tid før jeg kan samle mine inntrykk nok til å gi dere et godt bilde av hvordan jeg har opplevd tiden her. Når man lever isolert, i lange tider uten lensmann og noen ganger også uten prest, leger som kommer og går og så videre, så finner man egne løsninger på livets utfordringer. På Røst har man egentlig to sett med lover; landsloven som har begrenset innvirkning og Røstloven som er den sterkeste. Folket her har utfrodringer man ikke kan tenke seg til før man har levd her, og de har evnen til å heve seg over hverdagslige bekymringer å se verdien i hverandre og hjemplassen sin. Derfor skal vi som kommer utenfra i kort periode være forsiktige med å dømme når vi ikke har gått i deres sko. Men det er også sant som flere "tilflyttere" har nevnt for meg, at det hadde vært interessant om noen tok seg tid til å gjøre en grundig studie av samfunnslivet her. Det skulle kunne være spennende lesning. Det spesielle levesettet på Røst har skapt utrolig løsningsvilje og kreativitet hos mange av innbyggerne. Om jeg kunne ønske mine venner på Røst en ting, så måtte det være at de selv forsto hvor verdifulle de er.

Takk for tiden på Røst for nå, takk for all varmen og omsorgen dere har vist meg.
Till we meet again J
 

onsdag 25. mai 2011

Bilder

Her kommer endelig bilder fra de siste månedene!

Rett før jul kom det noen engler til oss med dette nydelige juletreet! På Røst må man bestille juletreet sitt i oktober, og på grunn av plassmangel tenkte vi å ikke ha juletre i år. Men bare se hvor fint det ble! Takk til Røst-produkt og englene der.


I jula passet vi på kattemor og hennes 5 små kattunger. Det var jammen en opplevelse. Her er Pusi med 4 av de små. Den femte ble vår.

Kattungen vår, som nå er blitt nesten fullvokst. Hun heter Musling og er fineste katten vi har hatt, renslig snill og god.






På vei til jobb i begynnelsen av januar 2011. Endeleig sol å se igjen!
I begynnelsen av mars var det på tide å begynne å klippe de sauene som var inne. Det var artig å få følge med på det arbeidet, og lære litt om hvordan man gjør her og hvorfor. Nå jobber jeg med å finne ut av hvordan vi kan få klippet sauene mer effektivt og lettvint neste år. Kanskje blir det klippekurs, eller kanskje blir det til at vi leier inn profesjonell klipper som kan komme og klippe alle sauene på en dag.



 Rakel hjelper Steinar og Gladdy i fjøset.


 Rakel får prøve å klippe.



Nakne og ferdigklipte sauer får kveldsmat i rent fjøs.


 Steinar i full sving. Rakel og Gladdy hjelper til.


 Sauen settes på bukk, der den står mens den blir klippet.


 Slik blir sau til gris! Det var rart å se dem gå fra de svære ullballene til nakne rosa skapninger.



 Noen bilder av vinterstemningen på Røst, tatt ved fjøset til Steinar før vi skulle hjelpe til med vaksinering.







Vintervær 23. mars 2011
 
 
 

Vinterhav 23.mars 2011


Vårens første blomster. 8. april 2011



I begynnelsen av april ble det gjennomført kurs i skinnfellsøm på Røst. 11 damer var påmeldt, og vi satt og sydde og trykkte og hadde kjempe hyggelig fra fredags kveld til langt ut på mandagen. Vi fikk låne kommunestyresalen til kurset, hvilket var veldig bra. Jeg er av den oppfatning at damene var fornøyde med kurset, og det er mange som skal fortsette å sy og trykke! Takk for en flott helg damer.


Toril trykker på fellen sin.

Det ble mye rot hos oss på det værste, men vi var takknemmlige for å få låne kommunestyresalen for kurset, og ryddet selvsagt opp etter oss!

Ivrige og kjempe flinke damer på skinnfellkurs.

Ann Berit sin nydelige fell av villsau.

Tre glade damer med flotte skinnfeller de har laget på kurs
Deres kjære undertegnede sitter og syr for harde livet!
Fellen ferdig påtrykket


Sitteunderlag
Det finnes flere bilder på hjemmesiden til Inger Kristin Myren som kom til oss helt fra Skien for å lære oss å sy og trykke. Jeg kan tryggt anbefale det å ta kontakt med henne om du ønsker å lære deg dette håndverket. Hjemmesiden hennes finner du her.



Det var godt å få familie på besøk! Her koser vi oss med film i den lille stua våres, mens gutta spiller på data'n.


Fra utstillingen "Fra øy til øy" som prosjektet fikk til Røst i påsken 2011.

Ullfarger og ullfarging

Strikket sjal ala Agnes. Gammel tradisjonell islandsk oppskrift.

Fargerike ulltøffler!

Kunsthåndverkeren Agnes Arnardottir som kom til oss i påsken med utstilling.
Siden Agnes kommer igjen og skal ha utstilling på Lundefestivalen 2011, vil jeg ikke legge ut alt for mange bilder av hennes arbeid. Kom heller innom og se hva mye fint hun har laget!


Lammingen begynte på onsdag før påske i fjøset til Steinar og Gladdy, hvor vi har mest hatt kontakt med sauen. Min datter Rakel har vært der og hjulpet til under hele lammesesongen, hatt nattevakt og vært med på det meste ellers. Hun lurer nå på hvordan hun skal gå frem om hun vil sette i gang med sauhold på egen hånd. Det er kanskje ikke så mye som skal til for å engasjere ungdom?

Årets første, og så påskelam også!

Rakel og Steinar bærer lammene ut på innmarksbeite og sauen følger etter.


Noen av over 70 kopplam eller A-lam som står i ammekroa. Kopplam er de lammene utover to som sauen får. Da sauen bare har to spener må de som er flere en to få flaske hos bonden. Da bonden har mange sauer, blir det satt opp "fôringsautomat" slik at lammene kan drikke når de vil.

Lekene og tamme smålam.

Saue med ett svart og ett hvitt lam. Flott Røstlandskap her!

Rakel med en av sine nye venner i fødeavdelingen på Inndyr.


Det var utrolig flott vær på Røst i påskeferien. Da var det fint å gå på tur, og kjøre en tur. Her er noe av det jeg så på de turene.

Fredfull utsikt fra trappa mi.



Fjæreskatter


Formasjoner i fjæren

 


Flott håndverk som har stått kanskje i flere hundred år!



Julia leker i fjæren.

  


Stavøya


Tørrfisk på Røst vis.
Utsikt til Værøy, vår nabokommune.

Solnedgang i mai.



Toget på 17. mai, nydelig vær og gode mennesker å være i lag med!

tirsdag 24. mai 2011

Endelig i gang igjen

Det kommer en mengede nye bilder på bloggen i dagene som kommer!

Lang tid har gått og mye har skjedd siden sist jeg skrev her. Fordi jeg har sett for meg at jeg da måtte informere om ALT som har skjedd i mellomtiden, har det bare blitt vanskeligere og vanskeligere og skulle sette i gang igjen. Men nå har jeg bestemt at jeg skriver det jeg husker og orker her, så kan jeg heller svare på alt mulig du lurer på under kommentarer.

Været har vært usedvanlig dårlig på Røst i vinter. Jeg var nå forberedt på at det var værhardt her ute, og sånn sett har det ikke vært noen bombe. Men når gamle fiskere sier at de aldri før har vært så mye borte fra havet under lofotfiske som i år, ja så har det sikkert vært ekstremt. Men til tross for vind opp i orkan styrke, og mange stormnetter, så står stort sett alt fortsatt som det gjorde da vi kom i høst. Vist nok løsnet det noen plater av taket på den nye idrettshallen, og for noen uker siden blåste trampolinen til ungene av gårde (egentlig litt artig historie), men utenom det har det meste kommet helskinnet ut av vinteren.

Det er ikke bare bare å holde ut 6 måneder med lavtrykk på lavtrykk, for det gjør sitt med kropp og sinn. Men siden man nå overlevde verste vinter i manns minne, så kan det sikkert bare bli bedre. Og nå er det vår og sommeren i anmarsj, sola er oppe nesten hele døgnet nå og det yrer med liv på Røst, og da ser livet mye lysere ut.

 I vinter har min sønn på 16 år jobbet på et fiskebruk, først som altmuligmann og så hovedsakelig ved å salte torsk og sukkersalte rogn. Han merket det ustabile været nok bedre enn oss andre, da han ble sendt hjem hver gang været var dårlig. Dette resulterte for han i at inntekten har bare vært en brøkdel av det han hadde håpet på. Dermed må han jobbe hardere nå i sommer for å ha råd til å flytte hjemmefra og begynne på skole til høsten. Heldigvis har han nå fått tilbud om en god del jobbing fremover.

Hans søster på 15 har i vinter vært i lag med en av sauebønnene og hjulpet til med diverse oppgaver. Hun har vært med å klippe sauen, gi vaksine, stelle i fjøset og fôre, og nå sist har hun hjulpet til under lammingen. Hun skal også flytte hjemmefra til høsten for å dra på skole, så det kommer godt med litt ekstra penger. I tillegg skal hun så dra med klassen sin på tur til London i slutten av juni. Det blir et begivenhetsrikt år for en ung dame.

Yngste prinsessen har hatt nok å finne på, med mange nye venninner og fritidsaktiviteter. Hun er i svømmebassenget hver gang de holder åpent, så lenge hun kan, har vært med og danse, er i 4H og synger i barnekoret. Så du må ikke tro hun har kjedet seg så mye.

I vinter har min bror og hans sønn vært på Røst og jobbet. De kom i begynnelsen av februar og har vært heldige med arbeidsplass. Der har de nemlig hatt jobb 6 dager i uken, 13 timer om dagen og perioder uten fridager og med jobb opp til 18 timer om dagen, sove 5-6 timer og så på’an igjen. Men det har nå vært godt å ha dem her i nærheten, enda de har hatt lite tid til sosialt samvær. Vi har allikevel fått til at de har kommet til meg og spist nesten hver helg, og vi har koset oss med spill, TV titting og godt selskap. Det blir derfor litt rart at bror reiser hjem til Island i dag. Men siden hans sønn skal fortsette å være her og jobbe i sommer blir det litt familie allikevel. Kanskje kommer flere fra familien igjen snart?!! 

Min svigerinne (kona til den broren som har vært her i vinter) kom også til Røst i påsken sammen med deres datter. Hun holdt utstilling her i samarbeid med meg, der det ble vist frem håndverk av ull, skinn, horn og bein blant annet. Utstillingen er en del av et samarbeidsprosjekt vi har satt i gang som heter ”Fra øy til øy” der målet er å fremme kunsthåndverk og gjensidig læring mellom Røst (i første omgang) og Nord-Island.

Det kan hende noen synes det er litt rart at man skal hente kunnskap om håndverk helt til Island, men det har sine grunner. Det ene er at islendingene har vært eksepsjonelt gode på å ta vare på gamle håndverkstradisjoner, og sin kulturhistorie. Og der er sauen veldig i sentrum, og en stor del av identiteten til islendinger som nasjon. Dette er fordi islendinger er veldig klare over at uten sauen hadde de nok enten sultet eller frosset i hjel. (kanskje begge deler!!! se for deg den du!) Så viktig har sauen vært for overlevelsen på Island. Og sånn har det nok også vært på Røst. Forskjellen er bare at røstværingene har ikke sett det slik, og man bør etter min mening få opp øynene for viktigheten for saueholdet på Røst. Da er det naturlig at man ser på hva man kan bruke sauens mange produkter til, og lære folk det av håndverk som har gått tapt, eller holder på å gå i glømmeboka.

En annen grunn til at samarbeid mellom Nord-Island og Lofoten er å foretrekke, er det faktum at på vikingtiden reiste en del mennesker nettopp fra Lofoten til Nord-Island og det finnes fortellinger om man i gamle dager kom med småbåter andre veien for å delta i Lofotfiske. Det er derfor naturlig å tenke seg at man har hatt like arbeidsmetoder rundt bearbeiding av sauens mange goder fra gammelt av. I tillegg er klimaet, landskapet og folkets lynne likere enn jeg har funnet andre steder i Norge.

En del av prosjektet er gjennomføring av kursserie, der man skal gå igjennom alt mulig av sau relaterte produkter, fra ytterst til innerst. Vi begynte med kurs i skinnfellsøm i begynnelsen av april, hvor ti spreke damer mellom 40 og 60år kom på kurs og lærte kunsten å sy og trykke på skinnfell av saueskinn. Helgen var lang og intensiv, men meget lærerik for alle. Kurset blir nå fulgt opp med oppstart av ”skinnfellklubb” der man kan treffes og dele erfaringer og utstyr. Neste kurs blir trolig behandling av ull, farging med urter og spinning. Så skal vi ha strikkekurs, strikketeknikker til toving, bearbeiding av horn og bein, og til slutt kurs i matlaging, der man blant annet skal ha fokus på å utnytte innmat.

Som du forstår har jeg ikke kjedet meg det minste i vinter, og enda er dette bare en liten del av det jeg har holdt på med! Men du får heller kose deg med bildene til neste gang jeg finner et øyeblikk til å sette meg ned å skrive. Nå skal jeg forberede kurs i klipping av sau, forberede ny utstilling til Lundefestivalen som blir i slutten av juni her på Røst, og begynne å pakke ned for jeg skal flytte i større hus i løpet av sommeren!
Ta-ta! J

tirsdag 14. desember 2010

Halvveis mot jul og drøytt det

Forrige uke hadde vi styringsgruppemøte i prosjektet.
For dere som ikke veit hva styringsgruppe er, så kan jeg forklare. Jeg vil si at styringsgruppen er prosjektlederens overordnede leder, støttespiller og veileder, prosjektets hode. Styringsgruppen skal sørge for at det er klarhet i hva som skal gjøres når og hvordan. De skal godkjenne planer om tid og økonomi som prosjektlederen utarbeider, og komme med innspill til disse. Styringsgruppen har også ansvar for at prosjektlederen holder seg innen økonomiske rammer og holder tidsfrister som er satt i prosjektet. Sist men ikke minst skal de være støtte for prosjektlederen og eventuell prosjektgruppe. Prosjektlederen bør arbeide mot de mål som styringsgruppen har utpekt som viktigst og endre arbeidsmetoder i forhold til de retningslinjer som styringsgruppen gir.
I mitt prosjekt er det representanter for dem som eier størst samlet interesse i prosjektet som sitter i styringsgruppen. Ordfører er leder i gruppen, da Røst kommune eier prosjektet. Utenom han sitter det representant for beitelaget, Fylkesmannen, landbrukskontoret i Bodø og en representant for landbruksrådgivingen i Lofoten.
Jeg ser at det er mange som gruer seg til det første styringsgruppemøtet.
Jeg gledet meg! Jeg har jo møtt alle medlemmene før, og snakket med dem mange ganger. Det hjalp nok på nervene mine. Så veit jeg at alle har felles mål, og at de er meget erfarne og kloke mennesker. Møtet gikk veldig bra syntes nå jeg, og jeg fikk mange gode innspill og kommentarer. Det var godt å møte de og få føringer for kvartalet som kommer. Jeg er heldig som har så mange gode støttespillere som er engasjert i det jeg jobber med.

Samme dagen som styringsgruppemøtet var, arrangerte jeg også fagseminar for landbruksinteresserte på Røst. På forhånd hadde jeg lagt ut invitasjon på kommunens hjemmesider, og alle saubrukerne og ærfuglrøkteren vår hadde fått invitasjon i posten også. Målet var å bruke de resurspersonene vi hadde på Røst i anledning styringsgruppemøte, slik at også andre fikk nyte godt av at de var her. Saubrukerne hadde møte på morgenen med Yngve Fløttkjær fra landbrukskontoret i Bodø om snylterproblematikk, medisinering av sau og allmenn prat om sauehold. Beitelaget inviterte så på lunsj på hotellet, som var meget hyggelig og raust av dem.
Etter lunsj hadde vi foredrag fra både Finn Skagen fra landbrukskontoret i Bodø, som er den innstans som behandler søknader om tilskudd til landbruket på Røst, og foredrag fra Gustav A. Karlsen om sauehold med fremtid på Røst. Så stilte Arne Farup fra Fylkesmannens landbrukskontor seg til disposisjon i forhold til spørsmål om tilskudd og i forhold til en del spørsmål om næringer man kan knytte til landbruket her. Jeg synes det alt i alt var en meget vellykket dag, og jeg håper alle de andre var like fornøyde med dagen som jeg var.
I etterkant av møtet har det gått mye tid til byråkrati, referatskriving og kommunale rutiner som må til med mer. Så har jeg jobbet med justeringer i forhold til de retningslinjer jeg fikk fra styringsgruppen.
På søndag var det julekonsert i Røst kirke ved Røstkoret og barnekoret. Min yngste datter Julia sang solo og var så glad og fornøyd at det første hun sa da vi kom ut var: "Jeg gleder meg allerede til neste kor øvelse!" Det er vel ett godt tegn på at man har funnet noe man trives med! Ellers var konserten meget hyggelig, med innslag av høytidlighet, festlighet og glede.
Så ble det ett lite avbrekk i hverdagen, da jeg og barna tok oss en førjulstur til Bodø fra søndagskveld til mandagskveld. Målet var hovedsakelig å kjøpe julegaver og litt mat, og kose oss. Vi fikk gjort alt vi skulle og alle var venner ennå da vi kom hjem. Jeg tror ungene syntes det var artig opplevelse at vi dro på julehandel sånn i lag, og måtte gjemme oss inne i butikkene og snike oss unna litt hit og ditt for å kjøpe gaver til hverandre. Vi fikk ganske hardt vær på fergeturen hjem, og alle ungene ble sjøsyke. Men vi overlevde nå alle sammen, og vi har nok fått oss lærepenge i forhold til sjøsyketabletter og værmeldinger! Og så lære vi ett nytt ord også. Sjøsyke heter nemlig "sjyværsk" (sjøverk) hos røstværingene, og det er egentlig mer riktig betegnelse, da man egentlig ikke er syk på ordentlig… man har det veldig vondt!
Da gjenstår det bare en drøy uke på kontoret og litt småting hjemme, så kan jula snart komme til oss og.

søndag 5. desember 2010

Adventstid




Tenke seg at det har blitt desember!

Turen til Lofoten gikk bra, og jeg møtte mange mennesker jeg nok ikke ville ha kommet i kontakt med ellers. Tenkte nå på hva min gamle lærer Sissel Larsen pleide å si: ”Nettverksbygging dere! Dere må tenke på nettverket deres hele tiden!” Og jaggu har hun  rett! Jeg hadde et lite innlegg for en forsamling jeg aldri har møtt før, og det var både artig og litt skummelt. Munntørrheten holdt på å ta meg, men jeg kom meg noenlunde helskinnet igjennom. Jeg brenner for jobben min, og det merket nok de som hørte på foredraget, for jeg har fått kommentarer om det i etterkant. Og det er nok spennende for mange andre kommuner å se hva vi kan få til her, og om de også kan benytte seg av metodene. Jeg håper nå det.

Dagen før jeg dro til Lofoten kom resten av innboet vårt endelig! Det tok sin tid, men det var så inderlig verdt det å få i hus! Både jeg og barna er veldig takknemlige for hjelpen vi fikk der, både til bæring og til å presse flyttefirmaet til å komme med innboet. Det var tross alt sofaene våre, spisebordet, tv’n og en del småting vi trengte sårt. Julia på 12 sa når vi hadde fått alt på plass: ”Nå føler jeg meg hjemme her!”.


Den 22. november hadde vi oppstartsmøte for 4H klubb på Røst. Det var 22 ivrige barn og 18 voksne som møtte opp. Med tanke på at møtet var kun for barn fra 10 til 15, og at det er 78 barn på hele barne- og ungdomsskolen, så er dette fantastikk oppmøte! De har nå valgt seg styre og hatt sitt første møte, der de diskuterte blant annet inntjening til klubben, slik at de kan dra til Bodø på kurs i januar. I dag har de lånt Fiskarheimen hos Rino, og skal stå for servering av kaffe og kaker og vafler på lørdagskaffe. Jeg syns det er flott at innehaveren vil låne ut kaffeen til barna og at barna har vært veldig ivrige å få lov til å stå der og være med.
Jeg har også sagt til dem at jeg kan hjelpe dem å finne prosjekter, og at det kan være mulig å tjen penger, om de hjelper meg med min jobb, og de har fått tilbud om å hjelpe en av pappaene som eier fiskebåt med å renske nett. Hvis ungene fortsetter som de har startet kommer de til å ha en aller tiders klubb, og mange voksne som vil hjelpe til.

Så hadde vi julemesse og tenning av julegran forrige helg. Siden jeg både er medlem i Nett-No og hadde stand på messa, så hadde jeg ikke anledning til å være med på julegrantenningen. Men julemessa gikk fint, kanskje litt tregt salg hos enkelte, men kjempe mange mennesker som møtte opp. Vi hadde satt opp stoler og bord for 300, og jaggu var det ikke mange stoler til overs!

Den sist uken har jeg vært mer og mindre dårlig, men er på riktig vei nå. Det har vært rare og diffuse plager som jeg har hatt, svimmelhet, konsentrasjonsvansker, plutselig trøtthet og dårlig hukommelse som har plaget meg. Etter utredninger hos legen som egentlig ikke har ført noe sted, har jeg konkludert med det selv at jeg nok har vært ekstremt sliten. Jeg ville aldri forventet av noen andre å få unna det jeg har gjort de siste 3-4 månedene, og uten å ha hatt sommerferie først også. Kanskje på tide å innse at jeg også trenger å slappe av inn i mellom…

Noen bilder må jo følge med her, video må vente litt da jeg mangler en overføringskabel. 

Kos deg nå i førjulstiden du og!

Juleverksted på kjøkkenet. Jentene jobber med innpakking av julekaker.

Mange møtte på oppstartsmøte for 4H på Røst.

Bare se! Fullt hus.

Full fart på kjøkkenet når Nett-No damene forbereder julemessa.

Presten i full sving.

Flott stand på julemessen. Lille nissen til venstre var finest :)

Nett-No sitt kaffeslgsbord og loddgevinstere i bakgrunnen.

Nett-No sitt kakesalg.

Mange flotte bilder til salgs.

Røstprodukt har fått god hjelper på sin stand.

Skjønne Gudrun ærfuglbonde med strikketøyet sitt.

Også Tupperware har kommet til Røst.

Strikketøy og smykker ala Åsa.

Damen som malte disse bildene er 85 år og har fått sin niese til  å slege for seg.

Del av vår stand. Her er Rakels bilder og bestemors strikketøy.

Julia klar til å selge på vår stand. Her også smykker og småkaker, og Solveig så klart.

Tiende klasse sin stand der dem solgte småkaker.