Når jeg flyttet til Røst i september 2010 hadde jeg planer om å skrive regelmessig i denne bloggen og legge ut bilder av det vi holdt på med. De første ukene og månedene var lovende, men så tok arbeidsmengden av og bloggen ble prioritert sist. Derfor er det veldig lenge siden siste innlegg, og det har skjedd veldig mye, både stort og smått.
Jeg besluttet i mars/april og si opp min stilling som prosjektleder, til fordel for en fast jobb som næringsrådgiver i Hattfjelldal kommune fra 1. august 2012. Ny prosjektleder Odd-Widar Jensen tar over styringen av prosjektet fra begynnelsen av august, og kanskje han blir mer aktiv blogger enn det jeg har vært.
Tiden på Røst har vært veldig lærerik, både faglig sett og personlig og det er utfordrende å bruke få ord til å beskrive den opplevelsen det har vært å bo langt ute i havgapet i nesten 2 år.
Egentlig kunne jeg tenkt meg å fortelle til lokal avisen hvordan jeg har opplevd Røst, men den er ikke oppe og går for tiden, derfor er dette nest beste alternativ etter min mening.
Det som faller meg inn først, er hvor mange fantastisk flotte mennesker det er her, hvor utrolig varmt de har tatt meg i mot, og hvor stort hjerterom de har for hverandre og oss som kommer hit en kort periode og drar igjen. Folk her er vant med at fagpersoner kommer og går, om det er prest, lensmann, lærere, fiskere eller andre. Allikevel er de klare til å ta i mot de som ønsker å delta i samfunnet, med åpne armer og hjerter, vitende at vi en dag også skal dra. Etter to år, blir jeg fortsatt positivt overrasket hver uke, noen ganger flere ganger daglig, over hvordan folk stiller opp for hverandre i gode og onde dager.
Men det har ikke vært bare lett å bo på Røst heller. Når været herjer utenfor veggene natt og dag, uke etter uke, er det jaggu ikke lett å forstå hvorfor folk velger å være her hele livet sitt. Den ene fergen vi har om dagen i vintermånedene kan bli innstilt på grunn av både vær og bølgehøyde, og da kommer det verken mat eller andre forsynninger til øya. Og når flyet også er innstilt er det bare å smøre seg med tålmodighet og håpe at været snart går over eller at de tekniske problemene lar seg løse raskt.
Avstanden til fastlandet (og monopol i fraktbransjen ut hit) gjør at det er enorme fraktkostnader på alt som kommer ut hit, og den som tror at det må være rimelig å bo midt i matfatet bør nok spørre mer rundt før de kommer til en endelig konklusjon. Jeg tviler sterkt på at folk flest hadde funnet seg i å betale 1200 kroner ekstra for å få vaskemaskin hjem, i tillegg til den vanlige by-frakten som man må betale for å få varene til kaia i nærmeste havn. Her har folk ikke noe valg heller, så det er ikke mye de kan si og gjøre med saken. De bannes litt i det stille og jobber litt hardere for å kunne betale den ekstra kostnaden. Skulle du finne på å ta med deg bilen til fastlandet, og handle der så vil det koste ca 1760 kroner tur – retur for vanlig personbil og sjåfør. Den turen tar 4-8 timer hver vei, uten gode liggeplasser, og båten ankommer Bodø klokken 3 på natta når den er i rute. Du kan derfor ikke ta deg en dagstur med båten på vinterstid, du vil alltid måtte beregne i hvert fall et fullt døgn borte. Vil du hive deg på flyet og lufte deg litt i Bodø, ja så kommer du nok ikke under 2000 -3500 kroner for den turen, og da snakker vi ikke om overnatting.
Men så kommer våren og sommeren, vinden stilner litt og naturen våkner til liv igjen. DA er det godt å være på Røst. I stillheten om kvelden kan man høre utrolig mange forskjellige fuglearter synge og skrike over alt, bølgene skvalpe mildt inn mot land og sauene brekke på sine lam. Jeg er hjertens enig med røstværingene når de sier at det er ingen plass på jorda som er som Røst om våren.
Det å leve i et lite øy-samfunn langt vekk fra resten av verden kan nok ikke beskrives i få ord, og trolig vil jeg trenge tid før jeg kan samle mine inntrykk nok til å gi dere et godt bilde av hvordan jeg har opplevd tiden her. Når man lever isolert, i lange tider uten lensmann og noen ganger også uten prest, leger som kommer og går og så videre, så finner man egne løsninger på livets utfordringer. På Røst har man egentlig to sett med lover; landsloven som har begrenset innvirkning og Røstloven som er den sterkeste. Folket her har utfrodringer man ikke kan tenke seg til før man har levd her, og de har evnen til å heve seg over hverdagslige bekymringer å se verdien i hverandre og hjemplassen sin. Derfor skal vi som kommer utenfra i kort periode være forsiktige med å dømme når vi ikke har gått i deres sko. Men det er også sant som flere "tilflyttere" har nevnt for meg, at det hadde vært interessant om noen tok seg tid til å gjøre en grundig studie av samfunnslivet her. Det skulle kunne være spennende lesning. Det spesielle levesettet på Røst har skapt utrolig løsningsvilje og kreativitet hos mange av innbyggerne. Om jeg kunne ønske mine venner på Røst en ting, så måtte det være at de selv forsto hvor verdifulle de er.
Takk for tiden på Røst for nå, takk for all varmen og omsorgen dere har vist meg.
Till we meet again J
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar